top of page

Fra valp til ung hund

Tekst: Caærola Brusevoll , også publisert i Hund & Fritid


Valpen nærmer seg unghundsfasen og når sin kjønnsmodning gjennomsnittlig rundt 5 –12 måneders alder, avhengig av rase og størrelse. Fra nå av ser du en enorm utvikling, og stadig nye sprell fra «tenåringen».


Når valpen kommer over tannfellingsperioden, nærmer den seg med stormskritt «fjortisalderen». Grunnet hormonelle endringer vil atferden endre seg. Den blir mer utforskende og selvstendig, mer nysgjerrig, aktiv og utholdende. Noen hunder endrer seg mye, andre mindre.

Det er fornuftig å innse at jo klarere forutsigbarhet og tydeligere rammer hunden har lært fra den korte valpetiden, jo lettere blir unghundsperioden både for hund og eier.




FORSTÅ DIN HUND!

Det er viktig å lære seg hunders kroppsspråk og atferd for å unngå misforståelser. Vi mennesker tolker mye, og oftest går dette hånd i hånd med manglende kunnskap om hund og atferd. Hunder snakker med kroppen hele tiden. De bruker øyne, ører, munnviker, tunge, kroppstyngdeplassering, labbeløft, hode- plassering, fokusretning osv. til å kommunisere med omverdenen. Det finnes god litteratur på dette, og en del ok filmer om emnet på YouTube (søk på «calming signals»). Dette bør du også lære mye om på et godt hundekurs!


OPPDRA HUNDEN SOM EN HUND? VÆR HELLER ET FORNUFTIG MENNESKE!

Det finnes ingen hund som oppfatter mennesket som en hund. Bare tanken er humoristisk. Istedet for å forsøke å være en (dårlig) hund, er det tilrådelig heller å bestrebe seg på å være et fornuftig og rettferdig menneske i hundeoppdragelsen. Skaff deg oppdatert og moderne kunnskap om hund!


DOMINANS – EKSISTERER DET?

Ja, men kun innenfor samme art, om en skal bruke terminologien rett. Det er nok mest mennesker som har interesse og behov for å bestemme over andre individer og arter. Dyr gjør normalt ikke det, med mindre de er i en presset situasjon og må gå i forsvar.


Dominansteorien stammer for øvrig opprinnelig fra forskning på høns og deres såkalte hakkeorden. Videre har forskning på ulv i fangenskap forsterket teorien om at hunder trenger en dominant leder, basert på aggresjon mellom individene i innhegningen. Dette er forskning som ligger langt tilbake i tid. I dag vet vi at alle dyr i fangenskap har langt lavere terskel for aggresjon enn frittlevende individer, av den enkle årsak at de individer som naturlig ville forlatt flokken og dannet egne ikke har noen fluktmuligheter. Dette skaper negativt stress og ugunstige forhold, som dessverre også kan føre til drap.

Ulver i vill tilstand viser derimot stor toleranse for andre individer. Og de går ikke rundt og sjefer over andre. Derimot vokter de sine ressurser, slik som mat, område og partnere. Akkurat som alt levende.

Hunder er for øvrig ikke lenger ulver. De er domestiserte i utallige generasjoner, og vi har skapt dyr som oftest foretrekker menneskelig selskap fremfor egne artsfrenders. De har utviklet både evner og kropper som ikke lenger er forenlig med ulvens. Det er grunn til at ulven dreper og spiser hunder!


HUNDEN OPPFØRER SEG SOM EN HUND

Det er fornuftig å innse at hunder er dyr, og reagerer som dyr. Hunden har ingen baktanker eller skumle hensikter om å dominere eller bestemme over familien sin. Den gjør bare det som fungerer for den ut fra de behovene den har. Og behovene den har er et resultat av et ganske variert spekter av - bestemt av oss - gjennomavlede egenskaper. Kort forklart.




FORSTERK FREMFOR Å KORRIGERE ATFERD

Å oppmuntre og belønne ønsket atferd fremfor å bruke tiden på å korrigere uønsket atferd er den mest fornuftige fremgangsmåten i oppfostringen. Av og til må man selvsagt stoppe atferd der og da, men det er lurt å gjøre det på en så nøytral måte som mulig. Når hunden først er i en situasjon der du opplever at du må korrigere dens atferd, er hunden faktisk allerede satt i en situasjon som den ikke evner å håndtere. Situasjonen har den ikke valgt selv. Det har derimot du som fører.


HJERNEN STYRER KROPPEN OG ATFERD – IKKE EIER

Det foregår en del prosesser som gir informasjon fra hjernen til nervesystemet og ut i kroppen. Det finnes såkalte viljestyrte prosesser, som det å løfte en labb, klø seg eller spise. Dette kan hunden kontrollere bevisst.

Så finnes det ikke viljestyrte prosesser, som det å føle sult, få økt hjertefrekvens, å reagere instinktivt på en lyd, trussel etc. Dette kan hunden ikke styre bevisst. Den bare reagerer ut fra sin genetikk, rett og slett.


REAGER RETT OG UNNGÅ UØNSKET ATFERD HOS HUNDEN!

Dersom hunden stadig opplever ubehag (les: korrigeres) i forbindelse med en ikke viljestyrt reaksjon, vil konsekvensen bli negativt stress. Årsaken til negativt stress hos hunden er utskillelse av ulike stresshormoner som bl.a. kortisol og adrenalin. Det er dessverre slik at det tar relativt lang tid å bearbeide og utskille stresshormon fra kroppen. Det kan ta opptil 6 dager før hunden er tilbake på normalt hormonnivå etter å ha opplevd en stresset situasjon! Det er samme hormonelle reaksjon som skjer i hunden ved positivt og negativ stress, men ved stadig påfyll av situasjoner og opplevelser som påfører hunden negativt stress, blir det en opphopning av stresshormon i kroppen. Dette resulterer i at det blir enda vanskeligere for hunden å kontrollere sine egne reaksjoner. Rullegardinen har gått ned, så å si. Hunden er ikke lenger i stand til å ta imot læring, enten vi ønsker å lære hunden «sitt» eller unngå utagering på naboens hund.


Oppsamling av negativt stress er årsak til mange problemer, også problematferd. Dette er det verd å merke seg.

En kan altså ikke korrigere bort frykt, redsel, sinne, forventning eller erfaring. En kan ikke korrigere noen som helst atferd som er styrt av en ikke viljestyrt prosess. Derimot kan en endre assosiasjonen som ligger til grunn for den enkelte emosjonen som styrer prosessen. Derfor er det viktig å forstå hva som ligger bak hundens atferd før en reagerer på den. Og derfor er det viktig å kunne lese sin hund uten å tolke fra et menneskelig synspunkt.


Bilde hentet fra nettet.


ET GRENSELØST HUNDEHOLD?

Nei! Selvsagt skal du sette grenser for hunden! Men du behøver egentlig ikke heve stemmen av den grunn. Med mindre det ligger naturlig for deg å gjøre det. Det aller viktigste rundt en hund er å være seg selv. Og å være forståelig og tydelig sett fra hundens ståsted. Det er betenkelig at vi mennesker nesten bruker et halvt liv og vel så det på å forstå samfunnets normer og regler, men overraskende ofte forventer at hunden skal forstå alt innen det første leveåret. Det er vel lite gjennomtenkt?


BRUK TID PÅ Å LÆRE HUNDEN FORVENTET ATFERD

Det er viktig å ha forutsigbare rammer for alle hunder, men tren forståelse for dine signaler/kommandoer på en rettferdig måte. Å trene inn et nei/stopp kan som nevnt utmerket trenes inn akkurat som en sitt eller annen atferd, kun ved å belønne rett respons. For å få rett respons må en derimot ha litt kontroll på omgivelsene for at hunden skal få flest muligheter til å lykkes, slik at assosiasjonen til ordet blir rett.

«Nei» bør bety «stopp med det du er i ferd med å gjøre – så oppnår du noe enda hyggeligere istedet!». I innlæringen er det oftest lurt å samtidig, på en nøytral måte, kunne begrense hundens muligheter til å belønne seg selv med uønsket atferd. Den er jo som en menneskelig tenåring og vil naturlig nok forsøke alle muligheter for å oppnå det den egentlig vil – eller det som hormonene forteller kroppen at den vil. Uansett er all atferd helt uten baktanker. Den tester heller ikke bevisst grenser. Å konkludere slik kan dessverre fort gjøre at en begynner å feiltolke atferd basert på menneskelige egenskaper og forventninger, og problemene gjødsles istedenfor å forebygges.


EVOLUSJONEN LIGGER BAK

Unghunden kan oppleves vanskelig, men det er viktig å innse at den bare oppfører seg slik den er skapt. Det å forsøke forskjellige løsninger er en helt naturlig del av utviklingen i hjernen! Det å ha mot og lyst til å sjekke ut alle muligheter er slik evolusjonen har skapt alt levende, for at liv i det hele tatt skal utvikles. Dette er et fornuftig faktum å notere seg bak øret når irritasjonen skummer over av unghundens naturlige og til tider ganske så krevende atferd. Å tilføre et ubehag for å korrigere, hjelper lite når rullegardinen har gått ned, sånn er det bare.



84 views0 comments

Recent Posts

See All

Comentarios


bottom of page