Tekst: Caærola Brusevoll - tidligere publisert i bladet Hund & Fritid
Han kom på kurs med en sjarmerende, finsk spets. Rasen hadde han skaffet seg fordi han begynte å dra på årene, og ønsket en mindre krevende hund enn tidligere. Det var en hund som åpenbart oppførte seg helt annerledes enn det mannen forventet og ønsket. Den bjeffet på alt den så, den dro i kobbelet, hoppet og spratt og var generelt ustyrlig.
Og mannen gjorde som han alltid hadde gjort; han korrigerte hunden ved å snakke strengt til den, rykke i kobbelet, trykke ned baken til hunden for å få hunden til å sette seg. Alt uten nevneverdig virkning. Tvert i mot. Hunden ble mer og mer ustyrlig, og eieren dertil rødere i toppen av irritasjon. Han var ikke alene om å ha slike problemer på kurset. De aller fleste slet med det samme.
Jeg hadde observert det jeg trengte og ba kursdeltakerne om å sette hundene inn i bilen. Det var tid for en liten alvorsprat. Mitt håp var å få deltakerne til å tenke i steden for bare å føle. For følelser er ofte en barriere for fornuftige tanker. Særlig når det er flere personer til stede i en kurssituasjon som nå.
HVA TENKER DU OM HUNDEN?
Jeg spurte deltakerne om dette var vanlig atferd av hundene, noe alle bekreftet. Noen mente også at hunden var enda verre nå enn til vanlig. Jeg spurte om noen visste hva som var årsaken til at hunden oppførte seg slik? Svarene var ganske vanlige; hunden var stresset, den ville bestemme, den var sta, ekstremt selvstendig, obsternasig, tøff i trynet, den var den tøffeste i kullet, osv.
Alle hadde sine meninger om hundene sine, diskusjonen gikk livlig og deltakerne på kurset smilte og nikket megetsigende og forståelsesfullt til hverandre.
Inntil jeg spurte et avgjørende spørsmål: –Hva formidlet hundene med kroppsspråket sitt? Da ble det stille. Og de fleste sto som spørsmålstegn. Hva mente jeg?
Så slapp jeg bomben: – Dere er utrolig flinke til å trene hundene deres! Folk så tvilende på meg, og om mulig enda mer spørrende. …til å oppføre seg akkurat slik som dere ikke ønsker! fortsatte jeg. Da begynte de å le.
EMOSJONER OG ATFERD
For det er dessverre nettopp slik. Hundene oppfører seg som et resultat av hva de opplever. Det er like enkelt som det er vanskelig.
Hundene reagerer som et resultat av den emosjonen de opplever i kroppen, som igjen er et resultat av en prosess forårsaket av signaler fra hjernen, basert på syn, lukt, hørsel, følelse, smak osv. Hunden reagerer som en følge av alt dette. Og den kan ikke endre sin atferd med mindre opplevelsen i seg selv endres.
Det hjelper ikke å si til en høne at den ikke kan legge flere egg ”fordi jeg ikke liker at du gjør det!”. Kroppen til høna er kodet til å legge egg, uansett hva som skjer.
FEIL FORVENTNING
Det meste av hva vi forventer av hunden i samfunnet er helt på tvers av hva som er naturlig for en hund.
Eksempel 1: Vi forventer at hunden skal like alle mennesker og hunder, og helst passere alle på under 1 meters avstand slik fortauet er laget. For en hund er det unaturlig å gå rett mot andre, fordi det fort kan signalisere en trussel. Men hunden har sjeldent noe valg likevel, fordi vi med kobbelet tvinger den inn i situasjonen. Hver eneste dag.
Eksempel 2: Vi forventer at hunden ikke skal bjeffe på alt og alle. For en hund er det helt naturlig å varsle at det skjer noe eller at noen kommer. Det er naturstridig å være stille. De færreste forstår dette til fulle.
Eksempel 3: Vi forventer at hunden skal høre på oss i alle situasjoner. For en hund er det naturstridig å være oppmerksom på kun et individ. En hund er et fritt vesen, som alle andre arter. I samfunnet vårt skjer stadig nye hendelser som den må forholde seg til, og det er ytterst viktig for hunden å kommunisere med omverdenen for å unngå og komme i konflikt. Dette kolliderer med eiers forventing om å være det udiskutable midtpunkt til enhver tid. Dette er bare noen eksempler. Poenget er at en hund ganske enkelt er en hund!
HUNDEN SNAKKER HELE TIDEN
Hunden kommuniserer med hele kroppen. Måten den bruker kroppstyngden på, måten den legger på ørene og halen, retningen den ser, hastigheten den beveger seg i, hvordan mimikken brukes i ansiktet, hvordan pelsen ligger over rygglinjen, hvordan den bærer hodet, osv. Dette er såkalte dempende signaler, som hunden bruker for å kommunisere og unngå å komme i konfliktsituasjoner med både hunder og folk.
Dessverre er det ofte slik at jo mer tydelig en hund viser disse konfliktdempende signalene, jo mer opplever eier at hunden er uinteressert og eller ulydig. Fordi det å være tilsynelatende uinteressert for oss mennesker betyr nettopp å være uinteressert, mens for en hund betyr det å være høflig.
Dersom eieren ikke kan lese sin hund, og det er dessverre veldig vanlig, vil eieren sette hunden sin i mange negative og presserende situasjoner. Allerede fra valpestadiet.
Jo flere negative erfaringer, jo høyre stressnivå blir det i kroppen. Den negative sirkelen er startet.
OPPMERKSOMHET FORSTERKER
Et nøkkelord i all trening er oppmerksomhet. Oppmerksomhet forsterker, enten en vil det eller ikke. Og oppmerksomhet er noe folk flest gir på all atferd de ikke liker.
Samtidig har de fleste en lei tendens til å ta ønsket atferd som en selvfølge.
Når vi går tilbake og tenker hvor mye naturstridig vi forventer av hunden, er det derimot ekstra viktig å gi positiv oppmerksomhet på nettopp ønsket atferd.
En hund kan ikke endre sin atferd, like lite som et barn kan gjøre det. Eiere kan derimot endre sin atferd. Og om eiere endrer atferd, vil hunden endre sin som en konsekvens av dette.
BELØNNING
Belønning er alt en hund liker. Det kan være kos, lek, få hilse på annen hund, få snuse på et sted, få komme vekk fra en uønsket situasjon, få komme inn i bilen/ut av bilen, få grave, hilse osv.
Alt dette kan en bruke som forsterkning for atferd hunden gjør og som en liker.
Dersom en altså samtidig klarer å lese sin hund, uten å tolke ut fra menneskelige følelser og forventninger.
I en kurssituasjon er det ofte lurt med saftig, velduftende og lett svelgbar mat som belønning. Det går fort å servere og fort å svelge. Og hunden er raskt klar til ny trening.
Mat er også strålende når en ønsker å heve sin egen verdi og ikke minst bygge seg opp i rollen som et trygt tillitspunkt i hundens øyne.
Når denne rollen er bygget opp, er det lurt også å bruke alt annet som hunden liker mer bevisst i treningen. Men om denne ”grunnmuren” mangler, blir det aldri bra.
KURS
Alt dette og mer til snakket jeg om i løpet av kurset. Og jeg brukte hundene til å vise forskjellige situasjoner, og bekrefte det jeg formidlet.
Først fikk bare en og en hund være ute mens vi observerte, sammen tolket og deretter jobbet med atferden.
Utover i kurset fikk flere være ute med hundene samtidig, etter hvert som de mestret både å lese hunden og reagere ut fra det de faktisk så.
Hunder er de beste læremestere. Definitivt!
Det er alltid en utfordring å nå frem til hver enkelt person på kurs, mest fordi vi alle selv bærer på erfaringer og meninger. Men heldigvis er de aller fleste veldig lærevillige, så også den bestemte mannen på kurset. På slutten av kurset kom han til og med bort til meg og takket for at jeg hadde fått ham til å tenke og reagere på en ny måte. Han mente han hadde fått en helt ny hund!
Det er sånne stunder som gjør meg ekstra glad!