top of page

Dyrevelferd

Som hundeeier plikter du å sørge for god dyrevelferd, men hva er det egentlig?


I de siste årene har det av media blitt satt søkelys på tilfeller av både tydelig hundemishandling og tilfeller der enkelte stiller seg tvilende til om det er utøvet konkret hundemishandling. Derfor kan det kanskje være på tide å stille seg noen spørsmål hva som faktisk er god hundevelferd. Finnes det noen klare retningslinjer for å konkludere om dette? Svaret er faktisk ja. Basert på forskningsresultater fra hele verden, har Norges Miljø – og biovitenskapelige universitet av staten fått aksept for sin definisjon på god dyrevelferd, som lyder: ”Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.” (Etologigruppa, NMBU 2004)


De fleste vil kanskje riste litt på hodet og ta det som en selvfølge at hunder skal behandles godt, men det er ikke til å komme utenom at tolkning av hva som er ”godt” kan være veldig individuelt, basert på den enkeltes erfaring, oppfatning, kunnskapsnivå og ikke minst personlighet og kultur!


Dyrevelferd er et stort begrep, så i denne artikkelen vil jeg mest fokusere på håndtering, oppfostring og trening av hund og mindre på konkret stell. Dette fordi jeg opplever at mange ikke evner helt å skille mellom positiv og ikke fullt så positiv behandling av hunden. Å gi en godbit er ikke automatisk ensbetydende med positiv behandling, det er faktisk langt mer omfattende enn som så!

Det å se det fra et empatisk perspektiv, dvs. å forsøke å sette seg inn i hundens opplevelse sett fra hundens synspunkt, gir en brukbar veiledning. Men, sier du kanskje, en hund er jo en hund og den føler vel ikke slik som oss mennesker? I enkelte hundemiljø kan det t.o.m. oppleves krenkende og i det helt tatt tenke på en slik måte. Dessverre vil jeg påstå! For selvsagt har hunden emosjoner og fysiske opplevelser!

Hvis vi ser på fysiologien, er både hjernens funksjoner, kroppens organer og nervebaner likt menneskets og andre pattedyrs. La meg ta et par eksempler: Dersom du brenner deg på kokeplata så trekker du automatisk til deg hånda. Og dersom du blir skremt skvetter du til. Dette skjer helt uten at du rekker å tenke over det. Reaksjonene skjer som konsekvens av en ”kjedereaksjon”, der reseptorer i huden eller, som i andre eksempelet, informasjon fra synet sender beskjed til hjernen, som i sin tur registrerer det som skjer. Basert på den ”tolkningen” som deretter gjøres i hjernen (dette går jo lynraskt!), utskilles en rekke substanser og hormoner fra kroppens endokrine system, som igjen fører til visse reaksjoner i kroppen. Hele denne sammenhengen avgjør emosjonene og opplevelsen i hele situasjonen. Nå snakker jeg altså om reaksjoner som ikke er viljestyrte.



llustrasjonsbilde er hentet fra nettet.


Basert på denne forståelsen er det ingen tvil om at hunder både kjenner fysisk velbehag eller ubehag, - og ikke minst erfarer alle de emosjonsjonelle svingningene likt alle andre pattedyr, slik som glede, opphisselse, sorg, frykt, forventning osv. Det er faktisk gjort forskning, der utskillelsen av diverse substanser og hormoner er blitt målt. Resultatene viser at det fysiologisk er samme reaksjon i kroppen som hos mennesket når det gjelder bl.a. glede, stress og frykt, noe som bekrefter at opplevelsen i alle fall er fysiologisk lik!

Det vi imidlertid ikke kan vite med sikkerhet, er hvordan hunden subjektiv opplever alt dette. Eller..? Vel, dersom en har tilegnet seg kunnskap om hunders kroppsspråk er det i alle fall enklere å observere hvordan hunden reagerer i forskjellige situasjoner. Man må imidlertid passe seg for å tillegge sine egne emosjoner og tolkninger i enhver situasjon, fordi vi mennesker jo også reagerer ganske impulsivt i mange situasjoner, og dette er et resultat av våre egne erfaringer og oppfatninger. Å tolke iblandet egne følelser fører imidlertid raskt til misforståelse av hundens intensjoner istedenfor ren tolkning av atferden dens, og da er det fort gjort å behandle hunden på en urettferdig måte! Dette er det veldig viktig å være oppmerksom på, så sørg gjerne for å skaffe deg god og oppdatert kunnskap om hunders atferd og kroppsspråk slik at du unngår slike egne tolkninger i din omgang med hunden.


Dyrevelferdsloven har for øvrig ganske klare regler når det gjelder håndtering og trening av hunder. Her er noen aktuelle utdrag å merke seg:

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører. (jf. §6).

Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14).

Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26 c).


Mattilsynet har videre laget noen gode veiledende skriv for velferdsmessig god behandling av hunder. Gå gjerne inn på deres side og les disse på www.mattilsynet.no. Relevante søk er: ”Trening av hund – hva er lov?” og ”Slik skal hunden og katten din stelles”. Der får du grundig forklaring på hva som forventes av deg som hundeeier.

Hva betyr egentlig dyrevelferdsloven i praksis for den generelle hundeeier? Vel, personlig tolker jeg det dit hen at vi hundeeiere faktisk plikter å lære oss mest mulig om hund, atferd og behov, slik at vi kan sørge for at hunden vår har best mulig velferd. I dette ligger også ansvaret for å oppsøke undervisning eller hjelp fra der dokumentert kompetanse på hund og atferd kan fremvises. Det kan være lett å ”gå seg vill” i jungelen av hundeskoler og hundeklubber. Alle har utvilsom de beste intensjoner, men det er nå slik at kompetanse tar tid å erverve seg, - og det koster mye tid og penger å holde seg à jour med ny utvikling og viten.

Jeg ønsker deg et strålende, dyrevelferdsmessig positivt hundehold!







7 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page